Bli med oss – på Foredrag om helse!

UNDERVISNING OM KREFT PÅ STELLA

Oktober har vært Rosa Sløyfe-måned og Kreftforeningen har alltid ekstra fokus på brystkreft denne måneden. Jeg tok meg derfor turen til Stella hvor Helse-, trening- og kostholdgruppa sitt tilbud «Foredrag om helse» denne uken fokuserer på nettopp kreft. Dette vil jeg lære mer om!

Jeg møter foredragsholderen allerede ved inngangen til Stella. Marit Enoksen er utdannet sykepleier og har jobbet på Radiumhospitalet siden 2000 . Hun har vært frivillig i Helsegruppa på Stella i 1 ½ år. Kurset skal til å starte og temaene Marit skal snakke om er psykiske reaksjoner ved kreft og rehabilitering etter kreftsykdom.

 

Foredrag om helseFasene etter en kreftdiagnose

Marit starter med å informere om de psykiske reaksjonene man kan få rundt det å få en kreftdiagnose, både hos den kreftrammede og dens pårørende. Selv om reaksjonene er individuelle hos den kreftrammede så kan de kategoriseres i tre ulike faser; Sjokkfasen, Benektelsesfasen og Reaksjonsfasen. Det er innlysende at å få diagnosen «kreft» er en hard og tung beskjed å få, uavhengig av hvor langt man er inn i sykdomsforløpet. Men reaksjonene kan altså kategoriseres. Det starter som oftest med nummenhet og konsentrasjonsvansker, deretter Sjokkfasen. Så kan det gå over til reaksjoner som benektelse, angst, fortvilelse, sinne – dette er da Benektningsfasen. Reaksjonsfasen kan innebære angst, fortvilelse og hvor usikkerhet dominerer. Hos pårørende kan de psykiske reaksjonene være å føle seg nytteløs, sliten, energien kan tappes. Så hvordan takler man dette både fra den kreftrammedes side og den pårørende?

 

Den kreftrammede – Selvhjelp

Etter at en pasient har fått en kreftdiagnose så vil det være et helt team som følger opp personen. Dette innebærer kreftkoordinator, psykisk helseteam, psykolog, kreftsykepleier, sexolog, leger ol. Selv om systemet rundt deg settes i gang presenterer Marit ett viktig tips som jeg tror kan hjelpe flere og gi et bredere blikk på situasjonen når vedkommende har fått en kreftdiagnose. Hun mener den kreftrammede kan spørre seg selv: «Hvordan har jeg taklet andre kriser i livet tidligere?»  Faktum er at alle har vært igjennom ting i livet som har vært vanskelig og der kan man høste mye erfaring og hjelp i følge Marit. Hva hjalp meg i en krisesituasjon før? Hvordan kan jeg få det bedre? Disse spørsmålene mener Marit kan gi mye selvhjelp for den kreftrammede.

 

Den pårørende – Hva sier jeg?

Enten om du er i familiær relasjon, venn, eller kanskje du er kollega til en som er kreftrammet, så anbefaler Marit deg å vise interesse for den situasjonen din nærmeste nå er i, være imøtekommende, vise forståelse for situasjonen og de reaksjoner som kan komme. Men hva sier man til den kreftrammede? Hva er lov å si og ikke?

Marit hadde flotte tips å komme med her også og hun nevnte blant annet det med å være så konkret som mulig. Ofte kan vi si «Si ifra om du trenger hjelp»; her kan det skapes stort mellomrom mellom deg og den kreftrammede som kan faktisk kan ha behov for hjelp men som kan vegre seg for å be om det. I stedet kan du spørre « Hva trenger du hjelp til?». Andre ting du kan si er:

  • Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg har tenkt mye på deg etter at jeg hørte om sykdommen din.
  • Jeg syns det er trist å høre at du har fått kreft.
  • Jeg har litt vanskelig for å snakke om det, men jeg er lei meg for at du har blitt syk.
  • Hvis du har lyst til å snakke med meg om hvordan du har det, vil jeg gjerne få invitere deg på te/kaffe/lunsj eller noe annet som passer.

Det viktigste i følge Marit er å ikke trekke seg unna fordi situasjonen er vanskelig, det er viktig både for den kreftrammede, men også den pårørende å uttrykke hva de tenker/ føler. Det er aldri bra å bære for mye innvending. Så bruk hverandre er hennes råd. Det finnes ingen lov om hva som er rett og galt, det viktigste er at man viser støtte på den beste måten man vet og kan.

 

Rehabilitering

Det som menes med rehabilitering er å kunne gi den kreftrammede verktøy til å mestre livet med, under eller etter kreftsykdommen. Dette er noe som bør starte fra dag 1 etter å ha fått kreftdiagnosen ifølge Marit. Så hva kan det innebære konkret?

For den kreftrammede kan dette bety å utføre fysisk aktivitet, føre sunt kosthold, få tilstrekkelig søvn, og ikke glemme det sosiale livet, dette er en viktig del av å kunne takle hverdagen. Fra det offentlige finnes det ulike tilbud, den kreftrammede kan få mye hjelp og veiledning fra fastlege.

Kreftforeningen har også en del tilbud til både den kreftrammede og pårørende. De har møteplasser, kurs, grupper, tilbyr blant annet gratis rettshjelp på Vardesenteret i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger. De har også Kreftlinjen. Dette er ett tilbud via tlf, epost og chat hvor rammede og pårørende kan snakke med fagfolk om kreft, rettigheter, muligheter eller bare når du skulle behøve at noen lytter til det du bærer på. Kreftlinjens fagpersoner snakker på ulike språk, så du kan få hjelp på norsk, engelsk polsk eller somali. Polsk og Somali sykepleiere er på plass hver tirsdag mellom 15:00-20:00. Mer om kreftforeningens tilbud finner du her: https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/kreftlinjen-spor-fagfolk-om-rad/

 

Marit er ved veis ende i sin presentasjon og jeg sitter med ett spørsmål;

«Hvis du skulle gi ett råd til en kreftrammet person og ett råd til en pårørende Marit, hva ville du sagt da?». Marit tenker seg om litt og svarer meg så; «til den kreftrammede ville jeg rådet å snakke ut. Det vil finnes leger, sykepleiere og til og med sykehuspresten kan være en god samtalepartner. Det viktigste vil jeg si at du snakker ut og uttrykker det du føler, tenker og har behov for under den situasjonen du er i». «Til den pårørende vil jeg råde deg til å vise at du bryr deg, uansett hvor hard, tungt situasjonen kan føles. Jeg har laget noen alternative setninger du kan bruke om du sitter litt fast i det å finne ord».

Og med de rådene takker jeg for ett flott og veldig informativ kurs, dette vil jeg anbefale alle å lære mer om!

 

Om du vil finne ut mer om tilbud i regi av Helsegruppa og de andre aktivitetene på Stella, ta kontakt på telefon: 22 05 44 45 eller mail: stella@redcross.no; eller kom innom oss i Lybekkergata 2, 3 etg. Våre åpningstider er mandag-fredag, kl. 10:00-15:00.

 

Tekst og bilder: Mildreck Salazar, frivillig i Stellas PR og info-gruppe.